2017:

 

2010:

NATUREN

Naturen ligger dypt i meg. Jeg er født på Vestlandet, og har trått mine barnesko i myr, lyng og fjell.

Klatret til topps for å komme høyt, for å kunne se langt.

Bærer mange minner av lukt, vann, regn, sol, vind, tåke, gråvær og gnistrende fjelltopper i sol.

Vestland har mye regn og gråvær. Gråvær kan være tungt, men også vakkert og mystisk. Det kan hjelpe oss til å lukke oss inne, synke ned i oss selv, til å søke etter svar. Lyset vil alltid, en eller annen gang, på et tidspunkt, bryte inn i det grå. Da blir formene tydeligere, landskapet trer frem, kraften i naturen kommer til syne.

Vi er av natur, vi lever i den, og av den, er bundet til den, og vi skal gi den videre. Naturen er truet, isbreene smelter, havet stiger, stormene herjer, fremtiden er bekymringsfull. Har vi evner og vilje til å handle? Hva kan vi håpe på?

Formene i landskapet hjelper blikket til å vandre mot noe vi ikke helt ser, til å håpe på nye veier bak det vi ennå ikke kan få øye på, til å bruke kreftene naturen har gitt for å kjempe. Noen landskaper er harmoniske, noen har en åpen himmel og horisont, som hjelper oss til å løfte blikket, til å glede og fryde oss over alt som lever, til å se langt og høyt.

 

2007:

ABSTRAKTE MALERIER

Fargene gir vår verden liv.

De kan være vakre, rene, stygge, vare, sterke, anonyme, ubehagelige.

De kan være det ordløse språket.

I maleriene mine prøver jeg å lete meg fem til klanger som påvirker hverandre – på godt og vondt – kanskje slik vi mennesker samspiller med hverandre.

Farger kan være et symbol for følelser – for liv. Vi ser, hører, sanser, smaker, kjenner og samspiller med mennesker, naturen og den verden vi lever i.

Jeg håper at maleriene inviterer seeren inn i et rom som vekker glede og undring, og gir rom for refleksjon over eget liv.