ABSTRAKTE MALERIER

Fargene gir vår verden liv.

De kan være vakre, rene, stygge, vare, sterke, anonyme, ubehagelige.

De kan være det ordløse språket.

I maleriene mine prøver jeg å lete meg fem til klanger som påvirker hverandre – på godt og vondt – kanskje slik vi mennesker samspiller med hverandre.

Farger kan være et symbol for følelser – for liv. Vi ser, hører, sanser, smaker, kjenner og samspiller med mennesker, naturen og den verden vi lever i.

Jeg håper at maleriene inviterer seeren inn i et rom som vekker glede og undring, og gir rom for refleksjon over eget liv.

 

ROM

Et av de tema som opptar meg er rom eller værelser.

Da tolker jeg rom som en metafor på det å befinne seg som menneske i en bestemt sosial situasjon eller individuell tilstand. Jeg er opptatt av hvordan vi blir påvirket av det som omgir oss, hvordan vi blir møtt, og hvilke muligheter det enkelte menneske har til å uttrykke seg fritt i de rommene han/hun lever i.

Hvordan er dette ”rommet” med sine proporsjoner, overflatetyper, farger, lys, åpninger eller mangel på åpninger? Er de begrensende, lukkede oppbevaringsplasser og skjulesteder, eller gir de oss muligheter til utfoldelse?

Rommet som et tilholdssted for jeget, et sted hvor det er plass til å være seg selv.

Jeg søker og leter etter spenningen mellom det strenge, stramme, tydelige mot det ufortsigbare, kaotiske, lekende og organiske, da jeg opplever dette er selve nerven i å være et menneske - da vi alltid lever i relasjon til andre.

Noen av maleriene mine kan framstå som strenge og stramme, men forhåpentligvis alltid i en indre kontrast til en organisk levende form som skaper liv, og oppfordrer seeren til å undre seg og bli nysgjerrig på hva man ser.

Jeg begynner alltid kaotisk, blandet farger på lerretet, først akryl og avslutter med olje. Jeg leker meg med fargene, og drar frem former, skikkelser og flater, maler over, vasker av, velger bort, legger til, drar noen bilder inn i en form eller antydning til rom andre får være frie og leve sitt eget liv, der fargene er de viktigste bestanddelene.

 

NATUREN

Naturen ligger dypt i meg. Jeg er født på Vestlandet, og har trått mine barnesko i myr, lyng og fjell.

Klatret til topps for å komme høyt, for å kunne se langt.

Bærer mange minner av lukt, vann, regn, sol, vind, tåke, gråvær og gnistrende fjelltopper i sol.

Vestland har mye regn og gråvær. Gråvær kan være tungt, men også vakkert og mystisk. Det kan hjelpe oss til å lukke oss inne, synke ned i oss selv, til å søke etter svar. Lyset vil alltid, en eller annen gang, på et tidspunkt, bryte inn i det grå. Da blir formene tydeligere, landskapet trer frem, kraften i naturen kommer til syne.

Vi er av natur, vi lever i den, og av den, er bundet til den, og vi skal gi den videre. Naturen er truet, isbreene smelter, havet stiger, stormene herjer, fremtiden er bekymringsfull. Har vi evner og vilje til å handle? Hva kan vi håpe på?

Formene i landskapet hjelper blikket til å vandre mot noe vi ikke helt ser, til å håpe på nye veier bak det vi ennå ikke kan få øye på, til å bruke kreftene naturen har gitt for å kjempe. Noen landskaper er harmoniske, noen har en åpen himmel og horisont, som hjelper oss til å løfte blikket, til å glede og fryde oss over alt som lever, til å se langt og høyt.

 

MORS HAGE

Blomster, farger, former, lukter - min mors pusterom, stedet hvor kreativiteten kunne få rom i en travel hverdag.

Min mor hadde en stor hobby – blomster – det bugnet inne og ute. Jeg husker, ser og lukter barndommen gjennom minnene av duftende kaprifol, erteblomster, roser, løvemunn, kornblomster, gladioler, ringblomster.

Mange kvinner i denne generasjonen hadde blomster som sin store hobby – og de hadde grønne fingre. Det var tiden før alle reisene tok til, tiden da sommeren var hjemme. Behovet for å omgi seg med det vakre – men også med det som var til nytte. Nærheten til naturen– evnen til å se det vakre – vise omsorg – stelle med. Et engasjement – en interesse – et pusterom – en glede i hverdagen, hverdagsestetikk. Våre mødre hadde kunnskapen om, og gleden av å se noe spire, vokse til, de hadde tålmodighet og tid.

Den langsomme tiden var ennå en del av hverdagen, selv om de hadde tusen gjøremål. Hverdagen kunne være veldig tøff og krevende, kanskje ble tiden med blomster en motvekt til dette. Behovet for å ha et annet fokus, av å se noe vakkert, det løftet sinnet, gav håp og glede.

Vi trenger det vakre i livene våre som motvekt mot alt det vanskelige vi lever i og omgir oss med.

Jeg vil med denne utstillingen gi en stor takk tilbake til min mor, svigermor og andre mødre i denne generasjonen som gav meg inspirasjon til å jobbe frem malerier inspirert av blomster. De har invitert meg inn i sine hager, og hjulpet meg til å finne min egen.

Jeg håper utstillingen kan være en inspirasjon til å se på blomster på en ny måte, til å verdsette disse vekstene som omgir oss, og til å oppdage ”din egen hage”.